Hilde

Somrene mine byr ofte på seine kvelder, sosiale aktiviteter av ymse slag, samt en del filmer. Sånn som f. eks. denne uka, er jeg alene hjemme i huset til mamma og pappa, og det har betydd besøk tre kvelder så langt. De kveldene jeg ikke har besøk, er jeg ganske ofte på besøk sjøl. Det er kjempekoselig, og sånn sommeren skal være, syns jeg. På søndag hadde jeg en liten gjeng på besøk for å lovsynge Gud og være sammen med ham. Det var kjempebra. Det er så bra å kunne være sammen og prise Gud, be for hverandre og prate. Etter mye artig og bra lovsang og bønn (det var veldig artig i og med at vi hadde et par humoristiske og pratsomme deltagere i blant oss!), bestilte vi pizza fra Peppes og så ”The Truman Show” med Jim Carrey, på TV. Siden eneste gang jeg hadde sett den filmen tidligere var en natt på en buss mellom N.Y. City og Rhode Island for seks år siden, hvor jeg i tillegg hadde Jet lag og var trøtt, var det gøy å se den igjen. Ikke så overraskende, var den var mye bedre enn jeg husket.

I går kveld hadde ungdomsgjengen treff på Nordbytjernet, slik som vi har hver onsdag. Vi var ikke så veldig mange denne gangen, men det er ingen hindring i å ha det koselig. Det var dessuten nydelig vær med knallblå himmel og kveldssol over skogkanten. Ann Kristin og jeg sørget for å gjøre oss selv til skamme blant resten av gjengen, ved å sette på countrylåta ”She thinks my tractor’s sexy” på full guffe i bilen hennes, med dørene åpne selvfølgelig. Noen må jo stå for harry-faktoren blant oss. Vi er jo tross alt fra bondelandet. Vi trakk etter hvert inn hos Jon på Nordby, hvor vi igjen spiste Peppes pizza og så film. Denne gangen så vi ”After the Sunset”, en actionkomedie med blant andre Pierce Brosnan og Salma Hayek. Det var jeg som hadde foreslått filmen, dermed ville det være litt kjipt hvis den viste seg å være en flopp. Det første kvarteret eller så la opp til å være en, i mine øyne, altfor sex-fiksert film, særlig når det ble blandet med ekkel action. (Sex og action er en ekkel kombinasjon i mine øyne…) Men etter å ha bygd seg opp til å bli en tilsynelatende seriøs actionfilm, viste den seg som den komedien den påberopte seg å være. Og sjøl om jeg syns noe av den nakne huden var overflødig, ble hele sexfikseringen pakket inn på en veldig humoristisk måte, som gjorde det hele mindre pinlig eller mer ufarlig. Det er lenge siden sist jeg lo så godt av en film! Den hadde i tillegg en lite opplagt slutt, noe som alltid er en fordel.  

Jeg så film i dag også. Først hadde jeg en usedvanlig artig dag på jobb, for deretter å få besøk av Anders og Svein-Anders, som kom over for å spise middag. Mens resten av enforalle-gjengen sporta rundt på kunstgressbanen på Jessheim, satt vi tre slappinger og proppa oss med kylling og opphøgde pottitter, mens vi så ”The League of Extraordinary Gentlemen” med blant andre Sean Connery. Jeg har aldri lyktes i å finne på noe sosialt på en ”fotball-dag” før. Flaks for meg at Svein-Anders har forstua hånda (pga. fotball!) og at Anders er en slask. (Der fikk du den Anders…) Filmen var ganske fascinerende fordi historien var satt til 1899 og brukte flere kjente figurer fra senromantisk periode. Ellers syns jeg det var for mye ”skrekk” i filmen til at jeg likte den godt, selv om den ikke var skummel.(Jeg liker nemlig ikke for mye blod blandet med overnaturlige ting…) Riktignok skulle det være en thriller, men jeg ville kalt den en moderne ”senromantisk” grøsser, uten at jeg egentlig har peiling. (For det var vel i Romantikken de begynte å interessere seg for groteske ting…) Det var i alle fall gøy å se film og spise middag sammen med venner. Det håper jeg at jeg skal gjøre flere ganger i sommer.

Jeg har nettopp kommet hjem fra jobb på Furuset kirkegård. Jeg har nemlig sommerjobb som kirkegårdsarbeider rundt om på kirkegårdene i kommunen. Det er i grunn veldig ålreit! For det første får man være ute og nyte sommerværet (i den grad det er sommervær), for det andre er det akkurat passe hjernedødt (jeg kan m.a.o. tenke på akkurat hva jeg vil hele tida), og for det tredje jobber jeg sammen med ganske så trivelige folk. I dag jobba jeg sammen med Anders og Svein-Anders, to veldig hyggelige karer.

Det er femte sommeren min på kirkegården. Vi gjør stort sett ting som å klippe gras, gå med kantklipperen, male kapell, plante ut planter, luke gravbed, vanne gravbed, stelle gravbed...Vi gjør det som trengs, rett og slett. I dag gikk jeg med kantklipperen hele dagen. På en god dag er det det gøyeste å gå med kantklipperen. På en dårlig dag er det definitivt det kjipeste.

Kjipt eller ikke, jeg har iallefall gått ganske mye med den kantklipperen dissa somrene. Når ikke tankene har fløyet over alle stokker og steiner, men jeg derimot har vært mentalt nærværende i situasjonen, har jeg prøvd å teste ut ulike teknikker for å finne ut hvordan det kan gå litt kjappere. (ikke at jeg har lykkes i noen særlig grad med det.) Jeg veit ikke hvor mange hundre gravsteiner det er, jeg, men det flere steiner enn det er gøy å frisére! Så da lar jeg tankene fly likevel, i håp om at det skal gjøre at det går litt fortere.

Min gode venn Harald, som har vært ungdomsarbeider i Furuset menighet de siste par åra, lagde en liten artikkel i fjor sommer: ”Fem på kirkegården”, som ble lagt ut på www.enforalle.net. Dessverre var det bare meg med i den artikkelen. Alle andre i nærheten var døde. Han tok et bilde av meg. Med kantklipper, selvfølgelig.

Jeg lurer på hva dere syns om følgende. Er dette morsomt?: www.herregud.com

Hei!

Blogg. Tjoho!